Hva er blockchain og hvordan kan dette bidra til et bærekraftig distribusjonssystem?

Vi har nå kommet til April, og måneden vi i varehandelklassen skal begynne å blogge. Del 3 med foreleser Karl Philip har til nå vært lærerikt, spennende og krevende, men jeg gleder meg til å lære mer om nettbutikk og blogging. I denne blogg-oppgaven skulle vi skrive et sammendrag for ledelsen. Som tidligere elev i varehandel, valgte jeg å skrive om et tema som interesserte meg mye i dette faget, altså Blockchain teknologi.

Block Chain  er en teknologi som benyttes i forsyningskjeder for å spore opp og verifisere alle transaksjoner internt mellom de ulike leddene. Alle aktiviteter blir lagret i en database, hvor de verken kan fjernes eller endres etter de er lagt inn i systemet.  Hvordan kan denne typen teknologi bidra til en mer bærekraftig forsyningskjede? 

Hva er Block Chain? 

Block Chain og andre former for kryptovaluta har blitt mye omtalt av mediene siden 2017. Mange kobler sammen krypto og Block Chain, og det er ikke alltid like lett å vite hva forskjellen på disse to tingene er. Block Chain ble funnet opp for å støtte kryptovalutaen Bitcoin. Teknologien har midlertidig langt flere bruksmuligheter. 

Navnet Block Chain kommer fra at dataene lagres i en kjede av blokker. Når en slik blokk først er laget, er det nærmest umulig å endre på dataen fordi hver blokk er låst med en unik kode. Endringer i disse dataene vil dermed skje ved at det tilføyes ny informasjon i form av nye blokker. Det vil dermed alltid være mulig å spore utviklingen. 

En enkel forklaring på Blockchain:

Block Chain bidrar til bærekraftige forsyningskjeder

Når vi snakker om å spore utviklingen, kommer i inn på Block Chain-teknologiens sporbarhet og gjennomsiktighet. På bakgrunn av at Block Chain fører til sporbarhet og transparens i forsyningskjeden, fører dette til en mer bærekraftig forsyningskjede. Bærekraftighet har de siste årene blitt viktigere for bedrifter å markedsføre. Dette fordi forbrukere stadig blir mer opptatt av å kjøpe bærekraftige produkter. Her ser vi tre eksempler på måter Block Chain bidrar til en mer transparent og bærekraftig forsyningskjede: 

Grønnvasking handler om å fremstille produkter mer miljøvennlige enn de egentlig er. Grønnvasking, eller greenwashing som det kalles på engelsk, er en form for misledende markedsføring der et produkt eller selskap kommuniseres som mer miljøvennlig eller dyrevennlig enn det som faktisk stemmer. Begrepet «grønnvasking» kom 18-tallet og ble lansert av den amerikanske skribenten Jay Westerveld. Han kom opp med begrepet etter en ferie på Fiji-øyene, der gjestene ble bedt om å gjenbruke håndklærne sine for å hjelpe hotellet med å ta vare på korallrevet. Pengene de sparte på å vaske håndklærne ble midlertidig brukt til egen utbygging oppe på korallrevet. Anbefalingen til gjestene på hotellet var ikke et forsøk på å spare miljøet, men ene og alene så hotellet skulle spare penger. Etter dette har begrepet fått økende oppmerksomhet i media. 

 Det finnes ulike former for grønnvasking. For eksempel kan det være vektlegging av miljøfordeler og samtidig se bort fra ulempene. 

I en artikkel fra tv2.no skriver Heidi Gjestad om matvarer som skjuler skummel palmeolje. Oljen kamufleres som «vegetabilsk fett» og er farlig for både kropp og miljøet. Hele 45% av fettsyrene i palmeoljen er palmitinsyrer som er et av de mest kolesterol-økende fettsyrene vi har. I tillegg til dette fører palmeoljeproduksjonen til store ødeleggelser av regnskogene i Asia. Det at palmeolje blir droppet som en ingrediens på ingredienslisten til produkter, eller kamuflert under andre navn er konkrete eksempler på grønnvasking. Blockchain teknologi i form av «proof points», som er en teknologi som bekrefter om informasjonen bedrifter deler om deres produkter stemmer, er med på hjelpe kunden med å velge trygge og ærlige produkter. 

GPS-teknologi kan gi forbrukeren og mellomledd konkret informasjon om varens reise. GPS-teknologi er et verktøy som kan styrke gjennomsiktigheten i Block Chain. Eksempelvis bruk av RFID i transport-leddet kan gi kunder konkret informasjon om varens reise og posisjon mellom hvert ledd av transporten. RFID blir brukt som ett felles begrep for all trådløs overføring av identifikasjon. I dag finnes det systemer for ulike frekvensområder, fra 125 kHz til 2,5GHz. Denne teknologien går ut på at informasjonen lagres i en brikke og kan leses av. Slike kodebrikker inneholder en fast kode, som ikke kan endres av brukeren. Databrikken inneholder data som skal benyttes i styring senere i produksjonsprosessen eller sporbarhetdata som leses av og lagres etter at produktene er ferdig produsert. En slik teknologi hjelper mellomledd og grossister med å kunne vite med sikkerhet hvor i verden transporten har vært før den ankommer deres lager. 

Falske produkter kan være skadelig når produktene ikke inneholder de de lover eller inneholder forfalskede ingredienser.  Forfalskede produkter er et omfattende problem i en rekke industrier. Vi har tidligere sett flere eksempler på at forfalskede produkter blir solgt under kjente merkenavn.

 I en artikkel fra VG  fra 2015, kommer det fem at politiet stengte ned en falsk iPhone fabrikk i Kina. Den kinesiske fabrikken hadde produsert 41.000 mobiler, med en verdi på over 150 millioner kroner. Flere av mobilene hadde også nådd markedet i USA. Mobiltelefonene ble satt sammen av brukte mobilkomponenter og videresolgt som Apples originale telefoner. Blockchain teknologi er med på å forhindre salg av slike produkter. Ved å innføre Block Chain teknologi i forsyningskjedene vil forbrukere oppdage informasjonsasymmentri ved produsenten. Det vil også føre til at kunden kan føle seg trygge på forhandlere som faktisk selger ekte produkter. 

Jeg tror blockchain og andre fremtidige teknologier vil være med på å skape et tryggere og mer gjennomsiktig samfunn. Varehandel er en stor del av hverdagen vår, og det er viktig at konsekvensene av forsyningen har positiv innvirkning på oss mennesker og planeten. Jeg tror også slike teknologier vil være med på å bryte ned kriminell virksomhet, samt redusere aktiviteter som skader dyr og miljø. Selv om Blockchain er en relativt ny teknologi som de færreste har kjennskap til, tror jeg det vil komme flere teknologier i femtiden med lignende formål som skal bidra til en mer bærekraftig distribusjonskjede og planet.

Kilder brukt: 

https://www.hemonto.com/no/hemonto-insights/oversikt-hva-er-blockchain/

https://corecontent.no/blog/aktuelt/greenwashing-gronnvasking/

https://www.tu.no/artikler/slik-fungerer-rfid-teknologien/218371

https://www.vg.no/forbruker/teknologi/i/zn5qb/falsk-iphone-fabrikk-stengt-etter-politiaksjon

En tanke om “Hva er blockchain og hvordan kan dette bidra til et bærekraftig distribusjonssystem?

  1. Hei Anabelle!

    Gratulerer med første blogginnlegg 🙂 Jeg må si at jeg er imponert over det jeg har lest. Du har tydelig struktur på innlegget ditt, med introduksjon, hoveddel og avslutning. Knall at du også har hyperlinket alle kilder i løpende tekst, samt listet dem opp nederst. Så flott at du også har inkludert en video i innlegget – fortsett sånn 🙂

    Pirk:
    – Du har to tydelige underoverskrifter i innlegget, men gjerne inkluder flere underoverskrifter. Det ble noe tungt å lese i lengden.
    – Sjekk din URL-adresse for innlegget. Som en overskrift, så er den også viktig for å definere hva slags innhold som kommer frem når man trykker på linken. «/?p=68» er ikke særlig informativ. På WordPress har du mulighet til å lage dine custom URLs for hver side og innlegg du publiserer. Søk det opp 🙂

    Godt jobbet Anabelle! Jeg gleder meg til å følge deg videre 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *